Torsdag forrige uke var jeg og tre venninner på
Debbie Reynolds - Alive and Fabulous i London. For de som ikke vet hvem
Debbie Reynolds er;
1 Hun er en Hollywood legende som har spilt i masse kjente klassikere som for eksempel
Singing in the Rain og
The Unsinkable Molly Brown 2 Moren til
Carrie Fisher som spilte Princess Leia i de gamle Star Wars filmene.
3 Hun spilte moren til Grace i komiserien
Will og Grace.
4 Hun er en av de festligste personene på denne planeten.

Selve showet var kjempe moro. Hun fortalte litt historier, snakket med publikum, disset tidligere ektemenn, imiterte diverse kjendiser og sang. Spesielt imitasjonen av
Jimmy Stewart traff hodet på spikeren... og jeg lo godt og lenge når hun tok en
Barbra Streisand. I tillegg sang hun en tribute til
Judy Garland. Hør et klipp om Debbie som snakker om Judy og synger sangene hennes
her (dette er fra et annet show, men det var samme greia vi fikk høre). Det var så rørende. Debbie har etter min mening en helt fantastisk sangstemme - så klokkeklar og ren. Og selv om du hører hun er blitt eldre, så var det så vakkert. Jeg satt der med et stort smil. For en kveld! Jeg hadde virkelig ikke ventet å få møte henne etterpå, men det fikk vi! Ufattelig moro!
Hun var kjempe snill og tok imot folk som stilte seg i kø ved bakdøra. Det er det ikke alle som ville tatt seg tid til. Tenk, her har hun akkurat fortalt om hvordan det var å jobbe med
Frank Sinatra og
Gene Kelly, og at hun pleide å sitte i stua til Judy Garland og preike litt mens de tok en stram en... og så snakker hun med oss, gir oss en klem og autograf. Det beste var selvfølgelig at vi fikk tatt bilde med henne. Helt konge! Vi pratet omtrent i munnen på hverandre; du er så vakker, showet var kjempe bra, vi så deg på norsk tv nettopp, du må komme til Norge osv. Samtidig var jeg så utrolig
starstruck at jeg ikke fikk sagt det jeg virkelig ville si, og jeg fikk hjerneteppe når hun spurte meg om å stave navent mitt.
Selv om hun var generøs med tanke på å la oss ta bilder og gi autografer var hun litt fraværende. Hun svarte bare kort på komplimentene vi gav henne; "thank you" og "you girls are so young". Når vi sa vi kom fra Norge var det lissom bare "oh." Men jeg velger å ikke la det ødelegge opplevelsen. Hun er tross alt 78, og hadde holdt det gående i timesvis på scenen... så hun er unnskyldt.
Jeg kan fortsatt ikke tro jeg har vært så heldig å ikke bare få sett henne opptre, men fått møte henne. Debbie Reynolds - en av de få stjerenene fra Hollywoods
golden era som enda er fin og fjong. Hun snakket til meg lissom! Det er helt fantastisk!
Hun spøkte selv med at hun bare har hatt en hit. Til gjengjeld er det en så fantastisk sang at det ikke gjør noe; Tammy. Se og hør den orginale versjonen
her og den nye versjonen
her...
Wish I knew if he knew what I'm dreamin' of. Tammy, Tammy, Tammy's in love...