Showing posts with label Blake Edwards. Show all posts
Showing posts with label Blake Edwards. Show all posts

Friday, December 17, 2010

RIP Blake Edwards

Jeg er så trist. Blake Edwards er død. Mannen bak Breakfast at Tiffany's, The Party, Days of Wine and Roses. Ikoniske filmer! Selv er jeg mest begeistret før de hysterisk festlige Pink Panther filmene, med Peter Sellers.

Grunnen til at jeg ble litt lei meg... vel, det er fordi jeg har visst om ham så lenge. Regissør, manusforfatter, produsent. Han var en fantastisk filmskaper! Jeg tror vi må ha hatt akkurat samme form for humor - for jeg elsker komediene!

Jeg føler nesten jeg kjente Blake litt, siden jeg har lest og hørt så mye om ham. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen; Det er rart at et menneske du ikke kjenner kan ha en så stor påvirkning på livet ditt. Han var forøvrig gift med Julie Andrews. Hun sa i pressemelding; "He was the most unique man I have ever known - and he was my mate. He will be missed beyond words, and will forever be in my heart." Snufs!

Han sovnet inn på sykehuset med Julie og familien rundt seg onsdag kveld. Han ble hele 88 år gammel.

Takk for latter. Takk for tårer. Takk for alt, kamerat!

Les mer på vg.no og variety.com.

Jim Carrey overrekker Lifetime Achievement Award til Blake under Oscar utdelingen den 2004. ...and the beautiful English broad with the incomparable soprano and promiscuous vocabulary, thank you.

Friday, November 5, 2010

SATC2, ostekake og julebrus

Se hva jeg har kost meg med i kveld! I går kjøpte jeg Sex and the City 2 på DVD. Så i dag ble det filmkveld med kake... og så hører det med til historien at jeg også drakk en julebrus. En stor glede å se filmen igjen. Et lite minus var at det ikke var så mye ekstramateriale. Jaja.

Jeg har faktisk hatt et lite filmmaraton siden jeg også så That's Life! Jack Lemmon spiller Harvey som er skikkelig stressa og deppa fordi han fyller 60 år. Jeg hadde aldri funnet på å se den hvis det ikke hadde vært for gode, gamle Julie Andrews som spiller kona. I tillegg er det en Blake Edwards film, med humor og litt drama. Et lite familieprosjekt av en film kan man si siden to av kidsa til Julie og Blake også er med. Veldig vanskelig å få tak i, men jeg har en kopi.

Se hva jeg skrev om SATC2 etter at jeg så den for første gang her.

SATC2 trailer.

Saturday, May 15, 2010

Jeg skulle ønske jeg var...

... Doris Day! I allefall noen ganger. Hvorfor? Jo, fordi hun har sjarm og utstrålig til tusen. Ja, takk! Hun er helt herlig, vidundelig, fantastisk. Sukk.

I tillegg er hun bare så koselig. Sin tids Jennifer Aniston; dronningen av romantiske komedier. Jeg har alltid hørt mye på musikken hennes... men jeg har ikke sett så alt for mange filmer. Det har jeg nå gjort noe med. Jeg lånte tre filmer av en venninne, fikk helt dilla og lastet derfor ned et utall fler. Så kjøpte jeg noen når jeg var i London forrige uke. Med noen mener jeg 18. Ok, det høres veldig ille ut, men la meg forklare: Jeg kjøpte 3 pakker, som inneholdt 6 filmer hver. De var ikke så dyre. Den dyreste kostet 20 pund, altså rundt 200 kr.

Hva er det med Doris? Hvem vet. Det er vanskelig å forklare. Men det er en grunn til at hun var den mest populære filmstjernen et utall år på rad i løpet av 1950/1960 tallet. Alle jenter ville være henne, og alle gutter ville gifte seg med henne. Litt av et kompliment. Nå, jeg vil ikke påstå at hun er den beste skuespilleren jeg har sett, men hun er ikke dårlig heller... og hun synger så klokkeklart at du skulle tro hun var en engel. Stemmen hennes er så søt og kos... men samtidig så sensuell. Veldig appelerende. Musikal, drama, komedie, romantikk... hun var med på alt. Jeg tror jeg liker henne så godt fordi hun får meg til å føle meg bra. Får meg i godt humør, med både sangene og fimene sine. The whole world is in love with Doris Day, it's a love affair that's never going to end. Jeg slenger meg på bølgen...

Født Doris Mary Ann von Kappelhoff i Cincinnati, Ohio i det hellige året 1922. Når jeg sier hellig er det fordi det er så mange andre fantastiske mennesker som kom til verden samme år; Judy Garland, Ava Gardner, Betty White, Eleanor Parker, Blake Edwards... hva skulle vi gjort uten dem? Uansett, hun hadde en lang og innholdsrik karriere. Mange bra filmer etter min mening.... Jeg skal heller nevne noen av mine favoritter ved en senere annledning. I dag holder Doris seg unna rampelyset. Ble akkurat 88 år, og bor til i Carmel, nord for Los Angeles. Ekstremt mediesky, og gjør lite/ingen offentlige opptredner. Hun har viet de siste tiårene til arbeid med dyr, hennes store lidenskap.

Doris mottar æresprisen under Golden Globe utdelingen i 1989. Hun blir presentert av Clint Eastwood, de er visst gode venner og naboer. Hvis ikke han har flyttet nå da, det her er jo en stund siden. Hun er så søt. Og ser så bra ut for alderen! 66 år! Alltid så ydmyk, sjarmerende, blid, takknemlig. I'd love to work with you by the way...

Doris Day & friends talk about the real Doris Day. Hør den stemmen, den har ikke forandret seg på 60 år. Ha. Her ser vi også sønnen hennes Terry, som hun fikk i en alder av 19 år. Han arbeidet innen musikk bransjen, og datet faktisk Candice Bergen på et tidspunkt. Kunne trengt en hårklipp, den kameraten der. Meeeen, de to hadde visst et veldig godt forhold. Terry døde av kreft i 2006. There comes Doris Day on her bicycle...

Que sera, sera... whatever will be, will be. The future's not ours to see. Que sera, sera. What will be, will be...

Sunday, April 11, 2010

I ♥ Audrey

Det er ikke fordi hun var en så fantastisk skuespiller. Nei, det er fordi hun var sånn et godt menneske. Om jeg skulle nevne en person jeg ser opp til, så er det Audrey Hepburn.

Hun var UNICEF ambassadør, stilikon, og mor... intelligent, vakker og ydmyk. Det er den Audrey jeg beundrer. Jeg kunne snakket om henne i timesvis. Anbefalt bøker i hytt og gevær. Filmer. Bilder. Det får bli en annen gang. Jeg tenkte nemlig at de som ikke har sett noen filmer med Audrey, de har gått glipp av noe. Derfor vil nevne tre av hennes mest kjente filmer, som jeg syns alle burde se.

Om man har sett den eller ei, så har man vel hørt om den. Løst basert på kortromanen med samme navn, skrevet av Truman Capote. Holly Golightly livnærer seg med å gå ut med eldre herremenn med fete lommebøker. Man kan vel si hun er en eskorte (eller ei hore!) uten at det fremstilles på en uverdig og grell måte i filmen. Holly er innstilt på å gifte seg, og for henne spiller det nok ikke så stor rolle hvem han er bare han er rik. Hun innleder også et vennskap med naboen sin Paul, som hun kaller Fred, spilt av George Peppard. Se den! Det er et kunstverk av en film. Breakfast at Tiffany's trailer.

Den vakre sangen Moon River ble skrevet for filmen av Henry Mancini, og fremført av Audrey. Moon river, wider than a mile, I'm crossing you in style some day...

Jeg vil også anbefale å se Breakfast at Tiffany's - the making of a movie classic
DEL 1 og DEL 2.

Sabrina Fairchild er datteren til sjåføren til familien Larrabee, som er latterlig rike. Hun er avstandsforelsket i David Larrabee, familiens yngste sønn og litt av en playboy... men han ser henne knapt. Det gjør heller ikke broren hans Linus Larrabee, som er bare opptatt av arbeid og har ingen tid til familie. Når Sabrina kommer tilbake etter to år i Paris får pipa en annen låt. Hun returnerer som en attraktiv og sofistikert kvinne. David fatter umiddelbar interesse, men han er allerede forlovet. Linus ser at det er fare for at brorens bryllup kan bli avlyst pga Sabrina, og det kan ikke skje for da kommer en businessavtale de har med brudens familie gå i vasken. Det eneste han kan gjøre for å holde David unna Sabrina er å sjermere henne selv...

Jeg elsker denne filmen. Ikke bare er brødrene Larrabee spilt av William Holden og Humphrey Bogart, men Audrey har den mest fantastiske garderobe. Klærne hennes ble designet av Hubert de Givenchy, som ble en veldig god venn av Audrey. Helt utsøkte kjoler. Sabrina trailer.

Hun vant en Oscar for rollen som Princess Ann i Roman Holiday. Prinsessen og hennes følge er i Roma, og hun stikker av fordi hun kjeder seg. Pga noe beroligende hun tok tidligere på kvelden sovner hun på en parkbenk og blir funnet av den amerikanske journalisten Joe Bradley, spilt av Gregory Peck. Han tar henne med hjem til sin leilighet, hvor hun våkner neste morgen. Når Joe finner ut hvem hun er lover han redaktøren sin at han skal skaffe et intervju med prinsessen. Samtidig er det full leteaksjon etter den forsvunnede. Jeg skal innrømme jeg liker Sabrina hakket bedre, men dette er jo en klassiker med komedie, romantikk og en kjekk mannlig hovedrolle. Det er alt som skal til. Roman Holiday trailer.